Twilight Force – Dawn Of The Dragonstar
Plateselskap: Nuclear Blast
Utgivelsesdato: 16. august 2019

8/10

Sure, I like it but did I expect more? Well, mayby. But it’s still pretty epic and no one does this better than Twilight Force.

Svensk-italienske Twilight Force er nå klare med sin tredje fullengder og som forventet er det, ny vokalist til tross, lit nytt under solen.

Men, var det egentlig noen som hadde håpet – eller ønsket, det? Ingenting har vel irritert og skuffet fans mer, sikkert siden tidenes morgen, enn band som, etter noen album, har klart å skape sitt eget uttrykk og opparbeidet seg en trofast fanskare, plutselig endrer kurs og liksom skal «utvikle» seg selv. Sjeldent har vel det gått særlig bra.

Da er det godt å vite, og høre, at Twilight Force (bank i bordet), fortsatt tviholder på det de har utviklet over to album. Blodfansen kan sikkert si mer om hvorvidt bandet har tilført nye elementer, utviklet seg på enkelte områder og så videre; det klarer ikke jeg å fange opp.

Det jeg derimot tydelig hører er bandets nye vokalist, Alessandro Conti (Trick Or Treat). Men, selv ikke han klarer å trenge gjennom bandets, kanskje ikke originale, men tydelige uttrykk og signatur. Det er ingenting å si på Contis kvaliteter, muligens er han noen knepp over ex-vokalist Christian Eriksson også, men jeg synes ikke at han klarer å tilføre noe ekstra. Nå har ikke Conti vært delaktig i skriveprosessen heller, så det var sikkert begrenset hva han kunne påvirke.

Dawn Of The Dragonstar er muligens Twilight Forces jevneste album. Det er ingen utpregede svake spor på albumet, men det er heller ingen som utpreger seg som noe spesielt heller. Her har de vært sterkere før. Singlene «Night Of Winterlight» og «Dawn Of The Dragonstar» er ikke dårligere, men de sitter heller ikke klistret i hjernebarken. I hvert fall ikke i min. Og dette kjennetegner albumet også: det er ikke dårlig, men det føles som det lille ekstra mangler.

Igjen er det symfonisk power metal, akkurat slik du liker det (hvis du er fan av sjangeren da, selvsagt). Jeg husker debutalbumet, Tales Of Ancient Prophecies (2014), godt, og på mange måter bragte det frisk pust i en sjanger som hadde ligget brakk i noen år. Twilight Force bragte vitalitet, ungdommelig mot, og tok fansen 15 år tilbake i tid.

Jeg regner med at fansen vil omfavne Dawn Of The Dragonstar med åpne armer, mens andre kanskje hadde håpet at de hadde noen overraskelser på lur.

Men hvem vet, kanskje Conti får mulighet til å drysse litt italiensk trolldom over Twilight Forces fjerde album?

    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *