Sascha Paeth’s Masters Of Ceremony – Signs Of Wings
Plateselskap: Frontiers Music s.r.l.
Utgivelsesdato: 13. september 2019

8/10

Signs Of Wings offers a varied glimpse in the musical mind of Sascha Paeth.

Jeg er usikker på hvilke forventninger jeg hadde til dette albumet, sånn egentlig. Da nyheten først ble sluppet ble jeg overentusiastisk og tenkte med en gang at dette bare måtte bli bra. Nei, ikke bare bra: helt enestående. For, det er jo tross alt superprodusent Sascha Paeth vi snakker om. Og det er her forventningene møtte en liten oppoverbakke: for meg så er Paeth mannen bak spakene. Joda, jeg vet om Heavens Gate, men for meg er Paeth som låtskriver ganske så ukjent.

For alt jeg vet så har han hatt noen ord med i laget når det gjaldt låtstruktur og kanskje til og med låttekster i arbeidet med band som Angra, Gamma Ray, Rhapsody, Kamelot, Epica, Edguy og Avantasia.

Uansett, hans rykte som produsent og gitarist kan ingen ta fra han. Og jeg synes heller ikke at han med Signs Of Wings gjør seg bort som låtskriver heller.

Med seg på laget har han fått med seg noen gamle kjente fra blant annet Avantasia-familen: Felix Bohnke på trommer, André Neygenfind på bass og ikke minst vokalist Adrienne Cowan (som også synger i Seven Spires). Og det er Cowan som virkelig løfter albumet. For Signs of Wings er et variert album hvor vi toucher innom det meste av hva Paeth har vært borti: både det progressive, det melodiøse, samt litt speed, thrash og power. Dette får sine følger. Ikke at det er ujevnt, men det er variabelt. Cowan er den røde tråden som binder albumet sammen og som skaper en helhet; i tillegg er hun en dyktig vokalist – og det hjelper.

Jeg skal ikke si at jeg er skuffet over Signs of Wings (det hjalp at forventningene sank noen hakk med tiden), men jeg savner at par go’-låter som virkelig skiller seg ut. Det skal sies at deadline-spøkelset har herjet voldsomt den siste tiden og jeg skulle gjerne hatt litt mer tid til dette albumet (et av problemene var, noe som egentlig er irrelevant for deg som leser, er at jeg ikke fikk til å laste ned albumet, og ettersom jeg har min tilmålte lyttetid mens jeg er utenfor husets fire vegger ble det litt problematisk). Forhåpentligvis vil albumet vokse – det vil neppe bli dårligere med tiden.

Signs Of Wings er på noen måter et litt overraskende resultat når man tenker at avsenderen er Sascha Paeth. Jeg vet at jeg lenger opp har skrevet at albumet tilbyr elementer fra Paeths karriere, men var det egentlig dette jeg trodde skulle bli resultatet av Paeths første «soloalbum»? Nei, egentlig ikke. Jeg så nok for meg noe mer pompøst og symfonisk, mens Signs Of Wings fremstår veldig moderne i lydbildet. Og det er ganske så forfriskende innimellom.

 


    Legg igjen en kommentar

    Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *